Bemanningsnorm i barnehage og skole - Fagforbundet

Bemanningsnorm i barnehage og skole

Det er nå over 20 år siden skolealderen ble senket fra sju til seks år.

Endringen ble den gang innført med klare forutsetninger om at de nye førsteklassene skulle fungere som en myk overgang fra barnehagen, leken skulle ha en sentral plass i opplæringen, og klassene skulle ha spesielt god lærertetthet.

Stortingsvedtakets klare intensjon med dette første skoleåret var
"det beste fra barnehage og skole".
Førskolelærernes kompetanse på lek og læring skulle kombineres med tradisjonell skolepedagogikk.

Men … etter et par år begynte mange å mene at det ble for mye lek.
Leken ble betraktet som en pauseaktivitet som i beste fall ga sosial læring, og
det var for lite kompetanse på hvordan leken kunne brukes som læringsarena.
På samme tid forsvant kravet om to pedagoger i klasser med flere enn 18 barn.


At det kom en bemanningsnorm i barnehage høsten 2018 som sier at det skal være maks tre barn under tre år og maks seks barn over tre år pr.voksen i barnehagen, var etterlengtet og kjærkomment.
Dessverre mangler det fremdeles sikring mot denne normen i forhold til at den skal gjelde hele barnehagens åpningstid.

Det mest forunderlige er imidlertid at man tilsynelatende ikke har tenkt noen tanker rundt tilsvarende bemanning i skolen.

Joda, - det har kommet en norm for lærertetthet, - på omtrent samme tid som bemanningsnormen i barnehage, faktisk.
Det fortoner seg derfor enda mer uforståelig at man i disse prosessene ser ut til å ha glemt de det egentlig handler om , - barna.

Normen for lærertetthet på 1.-4-trinn tilsier 1 lærer pr. 16 elever(barn).
Fra høsten 2019 er målet at det skal være 1 lærer pr. 15 elever.

Vel og bra at man endelig i hvert fall har fått noen minstenormer, men hvor i all verden er logikken i at 6-åringene i juni trenger 1 voksen pr. 6 barn i barnehagen(= 0,16 pr.barn), når de i august samme året kan klare seg med 1 voksen pr. 15 (=0,6 pr.barn)?


De fleste barn griper med glede den nye utfordringen skolen byr på.
En del 6-åringer har begynt å kjede seg i barnehagen og ønsker å begynne på skolen, men ikke alle.

Å sette fem- og seksåringer på skolebenken og ta fra dem mye av den frie leken, har ikke vært uten konsekvenser, -dette har mange sagt og skrevet noe om.
At de samtidig fratas mange trygge voksne snakkes det merkverdig lite om.

Hvorfor?